Gutten med den stripete pysjamasen

Gutten med den stripete pysjamasen er en sterk historie. Her har du en triller som virkelig gir alt. 

Filmen tar utgangspunkt i tyskland under 2. Verdenskrig og nazistenes jødeutryddelse. Helle historien blir fortalt ut i fra en liten guts synspunkt. Historien begynner med at familien til den lille gutten må flytte lengre ut på landet på grunn av jobben til faren hans. Vi finner fort ut at faren jobber i militæret og har fått en viktig jobb i en høy posisjon. Det den lille gutten vet og skjønner er at han må dra fra vennene sine på grunn av at faren skal fikse no. Familiens nye hjem er stort og storslagent, og familien kommer seg fort til rette. For den lille gutten blir dette fort kjedelig og er stadig på leting etter noe og finne på, men han får ikke lov til og bevege seg hvor han vill. Det hjelper heller ikke med at faren har hyret en privatlærer som kommer hjem til den for å undervise guttet og hans store søster. Gutten som er gald i og lese eventyrbøker må fort finne seg i og lese litt mer voksent stoff. Han blir også lært at jøder er rein ondskap. Etter hvert finner han ut at det er en gård ikke så langt unna som han kan se gjennom ett lite vindu. Han ser også at det er andre barn der og han løper straks til sin mor og forteller om oppdagelsen. Han får i midlertidig lov til og leke med barna der, men moren skifter raskt mening. Dette fører til at det oppstår en spenning mellom guttens mor og far som vil utvikle seg under filmens gang. Det er også andre militære folk som er til stede og det står noen og vokter rundt huset. Disse militære personene behandler de andre såkalte tjenerne som gutten trur de er men i virkeligheten noe helt annet. Denne lille gutten kjøner ikke hvorfor disse bil behandlet dårlig. Han får til og med kontakt med en av den som plutselig forvinner etter en brutal og dramatisk hendelse. Denne lille guten blir også så lei av kjedsomheten at han snikker seg ut på en oppdagelses ferd hvor han tilfeldig vis finner denne gården som han så gjennom det lille vinduet i huset. Her møter han en annen liten gutt som går i en strippete pysjamas.   De blir fort gode venner. Den lille guten som er hovedpersonen prøver og få gutten i pysjasen til og være med og leke men han er redd av seg. Noe som han ikke forstår. Han går flere turer opp til gjerdet ved gården og snakker med gutten i pysjamasen. Dette kommer til og føre til en dramatisk hendelse på grunn av uviten og misforståelser som den lille gutten ikke forstår. I virkeligheten er dette noe helt annet en trivelig går, og det er farens oppgave og sørge for driften av den.

Svar på komentar torsdag den 16 september

”jeg ser” og ”hjernen er alene”. Det som er likhetstrekk i disse to dikta. Er at begge bruker ord utrykk. som får dikta til og virke litt merkelige. At det er noe som skjer men vet ikke helt hva. Begge dikta har ett sted som virker fremmed noe som de ikke helt forstår. Det er noe som ikke stemmer. Begge dikta har også jeg person Det som gjør dikta forskjellige er at diktet jeg ser. Har perspektiv fra en person som ser verden. Her beveger tydelig vis jeg personen seg rundt og ser forskjellige ting, som kommer fram i diktet. Mye ved hjelp av symboler. Eks: Jeg ser på den blodige sol, som jeg tolker de kan være en form for en solnedgang. Eller ”en regndråpe” og ”Hvor de grå blå skyer blir tunge” som kan tolkes som at det kommer noe, en storm eller en stemning om noe uklart. Diktet hjernen er alene har også en jeg person, men her får vi komme mer inn på hvor jeg personen er, hva jeg personen gjør, når dette finer stes og hva jeg personen føler. Eks: Det er midt på dagen, Jeg er i huset, Jeg står midt i stuen. Her får vi klart se hvor jeg personen befinner seg. ”med ett blir jeg redd” Her får vi vite hva jeg personen føler. Etter hvert prøver jeg personen og gå ned mot havet men kommer ikke fram, og jeg personen oppdager at huset er fult av mennesker mens jeg personen selv er helt alene. Det er ett eller annet mystisk om dette med at jeg personen er alene. Dette gir en gjengang til diktet ” Jeg ser” som også har en litt mystikk i seg. Ergo det som gjør diktene forskjellig er at diktet ”Hjernen er alene” ikke har noe særlig med symboler. Diktet fokuserer mer på hvor hva og følelser, mens diktet ”jeg ser” bruker masse symboler for og få fram sitt budskap sin historie.

Svar på komentar Mandag den 13.

Amalie Skrams Lucie og Henrik Ibsens ett dukke hjem. Er på en måte veldig like og samtidig veldig ulike. Det som jeg mener er likt er det at begge inneholder at det er to personer i ett forhold hvor det ikke er helt som det skal. Og begge omfatter på en eller annen måte kvinnesaken. Det som også er intresangt er at begge fortelingenne har med repliken ”jeg er da ett menneske også”. Samtidig er det mange ulikheter. Ifølge Ibsen selv var meningen med ett dukkehjem at det skulle omhandle en menneskesak. Romanen Lucie Handler mer om kvinnesak. Det kommer også frem med at ett dukehjem omhandler flerre personer og handlinger mellom dem. Mens romanen Lucie handler om lucie og kvinnen posisjon i samfunnet. Hvor de burde ha mer rettighet innenfor ekteskap og forskjellige ting innenfor samfunnet. Litt på samme måte som i ett dukkehjem. Litt av handlingen i Amalies Skrams Lucie handler også litt om forskjellen på fattig og rik. Siden lucie kommer fra fattige kår og gifter seg inn i den mer rikere klassen. Her blir hun stadig påminnet om dette, og blir ofte kalt ett utemmet dur. Og på den måten kan tolkes som det har noe og gjøre med klasseskillet som sikkert er litt av poenget. Dette innholder ikke et dukkehjem serlig mye av. Det er mest ett persondrama, men handlingen foregår i en mer velstående klasse hvor det har blitt jobbet hart for det. I Lucie kommer det bare en man som er født inn i riktdom og vil gifte seg med Lucie. I romanen lucie får vi også mer kontraster på klasseskillet mellom fattig og rik siden Lucie stadig vekk er kontakt med sine gamle venner som er i arbeiderklasen. Her kommer det også fram at en av veninene til Lucie har giftet seg, men mannen er mer opptatt av lucie og han menner at han bre kan forsyne seg selv om han er gift. Og igjenn det med kvinnesak. En tilnærming på dette i et Dukkehjem er at doltoren er forelskett i Nora og mener at de kan være elskere selv om hun er gift. Hovedtyngden i romanen lucie kommer fram  a lucie er på midagsbesøk og verten sier at hvis kvinne hadde mer og si i ett ekteskap ville sammfunne også vert mye bedre. Noe av den samme ideen er Nora innpå i ett dukehjem. At kvinnen ikke er noen marionetter som blir styrt av mannen. Romanen Lucie er og ett mer realistisk roman. Kansje litt for realistisk. Men i forhold til ett forhold til ett dukkehjem virker det som om ett dukkjem svever mer på en sky en det romanen Lucie gjør.

Norsk

Denne bloggen er tildelt faglig innhold til Norks