”jeg ser” og ”hjernen er alene”. Det som er likhetstrekk i disse to dikta. Er at begge bruker ord utrykk. som får dikta til og virke litt merkelige. At det er noe som skjer men vet ikke helt hva. Begge dikta har ett sted som virker fremmed noe som de ikke helt forstår. Det er noe som ikke stemmer. Begge dikta har også jeg person Det som gjør dikta forskjellige er at diktet jeg ser. Har perspektiv fra en person som ser verden. Her beveger tydelig vis jeg personen seg rundt og ser forskjellige ting, som kommer fram i diktet. Mye ved hjelp av symboler. Eks: Jeg ser på den blodige sol, som jeg tolker de kan være en form for en solnedgang. Eller ”en regndråpe” og ”Hvor de grå blå skyer blir tunge” som kan tolkes som at det kommer noe, en storm eller en stemning om noe uklart. Diktet hjernen er alene har også en jeg person, men her får vi komme mer inn på hvor jeg personen er, hva jeg personen gjør, når dette finer stes og hva jeg personen føler. Eks: Det er midt på dagen, Jeg er i huset, Jeg står midt i stuen. Her får vi klart se hvor jeg personen befinner seg. ”med ett blir jeg redd” Her får vi vite hva jeg personen føler. Etter hvert prøver jeg personen og gå ned mot havet men kommer ikke fram, og jeg personen oppdager at huset er fult av mennesker mens jeg personen selv er helt alene. Det er ett eller annet mystisk om dette med at jeg personen er alene. Dette gir en gjengang til diktet ” Jeg ser” som også har en litt mystikk i seg. Ergo det som gjør diktene forskjellig er at diktet ”Hjernen er alene” ikke har noe særlig med symboler. Diktet fokuserer mer på hvor hva og følelser, mens diktet ”jeg ser” bruker masse symboler for og få fram sitt budskap sin historie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar